Jeg jobbet ett år i en familiebarnehage. Da skjønte jeg at jeg måtte lære mer for å jobbe med barns beste

Iselin Gjerseth

Iselin Gjerseth

27 år, fra Kristiansand.
Fullførte Bachelor barnehagelærerutdanning våren 2017.

Helt fra jeg var liten har jeg likt å jobbe med barn. Etter videregående prøvde jeg meg i flere yrker, og gjennom et vikarbyrå fikk jeg jobb i flere barnehager. Jeg jobbet blant annet ett år i en familiebarnehage Da skjønte jeg fort at jeg ikke hadde nok kompetanse for å jobbe for barns beste, jeg måtte lære mer for å tilrettelegge best mulig for dem.

Kom inn på høgskolen uten studiekompetanse

Ettersom jeg manglet et fag fra videregående trodde jeg ikke jeg skulle komme inn på høgskolen. Men med anbefalingsbrev fra Adecco og ped.leder kom jeg inn på regelen om at fylte 23 år i opptaksåret og minst 5 års kombinasjon av praksis/utdanning kvalifiserer til opptak. Man kan også komme inn på studiet om man har fylt 25 år og har 5 år realkompetanse.

1. studieår

Det første studieåret har fokus på kontakt med barn. Det er veldig lærerikt. Veilederen min lot meg få prøve ut ting som jeg nå innser aldri ville ha gått, det var veldig nyttig å få erfare det i praksis og få reflektere over prosjektet etterpå. Det er bedre å feile i praksis enn som utlært ped.leder.

2. studieår

Andre studieår ble en åpenbaring. Det var da vi fikk vokse. Vi hadde fått grunnkunnskapen, vi fikk sette det vi hadde fra teorien opp mot det som møtte oss i praksis. Vi jobbet mye i grupper og prosjektarbeid og vi får en smakebit på ledelse. Det var veldig skremmende å prøve seg som leder i barnehagen, og veldig spennende også. Veilederen min reiste bort, nå måtte jeg stole på min egen kunnskap. Jeg ba om å få tilbakemelding fra personalet og lærte mye av det. Vi får også prøvd ut realfagene i praksis. Det var et hardt teoretisk år med tunge eksamener rett etter praksis, men det var fint å være der for hverandre og styrke båndene mellom oss i klassen.

Vi har hatt flere gode prosjekter og gruppearbeid gjennom utdanningen. I 2. studieår måtte vi blant annet ha et foredrag kultur og inkludering. Jeg fikk en ny forståelse av hva som kan ligge i kultur, det er ikke bare etnisitet men også barnehagekultur, hjemmekultur, barnekultur og toddlerkultur (1 og 2 åringer). Det er viktig å trekke med seg hjemmet inn i barnehagen, vi må skape et inkluderende barnehagemiljø der det barnet har meg seg fra hjemmet er verdifullt. Dette ga oss god trening og trygghet nå som jeg skal skrive bacheloroppgave om musikk og samlingsstund som arena for relasjonsdannelse.

3. studieår

I det tredje studieåret dreier mye seg om ledelse. I praksisbarnehagen min får jeg være med og sette i gang et helt utviklingsarbeid. Jeg får også være med på flere foreldresamtaler før jeg skal lede en selv, det er veldig betryggende.

Når vi er i praksis er vi der ikke som arbeidskraft. Jeg har mulighet til å trekke meg unna, skrive ned ting jeg vil reflektere over og ta med tilbake til veileder. Veilederen er veldig til stede og behjelpelig. Man føler seg veldig sårbar når man først er i praksis men du lærer ved å prøve og feile. Du kan aldri spørre for mye. De fleste praksisbarnehagene er vant med å ha studenter og legger godt til rette for oss. Du lærer utrolig mye av å være i praksis. Nå som jeg snart er ferdig med utdanningsforløpet så ser jeg viktigheten av flere barnehagelærere i barnehagen nettopp for å kunne oppnå målet jeg hadde om å arbeide for barns beste.