Klassemiljøet vårt er veldig godt, med et stort spenn i bakgrunn og alder.
Ingrid Kristin Lien og Mariann Steinsvoll
ingrid mariann bord

Ingrid Kristin Lien og Mariann Steinsvoll

49 og 53 år, fra Melhus, Sør-Trøndelag.
3. års studenter på Bachelor barnehagelærerutdanning deltid. Arbeider i Eid skole og barnehage.

Ingrid: Vi bor på et lite tettsted hvor det ikke var nok pedagoger. I korte perioder har vi begge fått dispensasjon for å fungere som pedagogisk ledere. Jeg har jobbet i barnehage siden 1998 og har lenge tenkt på å utdanne meg til barnehagelærer, jeg ønsket å lære mer teori og få en faglig trygghet i jobben min. Men jeg fattet ikke mot før eieren av barnehagen foreslo at vi søkte DMMH. 


 
Mariann: I tillegg til at det er viktig for barnehagen at vi får mer kompetanse er det også viktig for min egen del å ha et papir på det jeg jobber med og den kunnskapen jeg har.

Ingrid: Deltidsutdanningen krever mye arbeid, også på egen hånd, men vi kom fort inn i det. Vi oppdager jo gjennom studiet at vi vet hva det snakkes om og at vi gjør mye rett. I 2. studieår falt ting mer på plass. Vi visste bedre hva vi gikk til og hva høgskolen forventet av oss. Dagene på DMMH går overraskende fort. Det er et tegn på at de er spennende og lærerike. 
grupperom
Mariann: Skolearbeidet går gjerne i bolker med travle og mindre travle perioder. Jeg jobber 100 % ved siden av, og det lar seg absolutt kombinere med studiene. For meg passer det veldig godt å jobbe på denne måten. Jeg gleder meg til hver samling og sier til alle som tenker på å ta deltidsutdanningen at det må de gjøre. Hvis en har lyst til å begynne på utdanningen så er det bare å prøve seg.
Ingrid: Klassemiljøet vårt er veldig godt, med et stort spenn i bakgrunn og alder. Flesteparten kommer fra Trøndelagsområdet, men vi har også medstudenter fra Møre, Hedmark og Oslo. Den yngste er 20 år og den eldste er 53 men vi merker ikke mye til aldersforskjellen. En person i klassen vår jobber ikke ved siden av studiene. Hun har bedre tid og leser mer enn oss, men vi andre har erfaringen som gjør teorien lettere.  
Vi arbeider sammen for å hjelpe hverandre, vi har det samme målet. Det er godt å komme i klassen. Samtidig er Mariann og jeg veldig heldige som kan støtte oss på hverandre. Vi kan dele erfaringer og ting vi lurer på.

Mariann: Det er mange gruppeoppgaver på deltidsutdanningen og vi har mye kontakt med studiegruppen vår. Sammen blir vi gode, vi hjelper hverandre til å bli gode. Når vi ikke er på høgskolen jobber vi med oppgavene på et felles elektronisk dokument, vi Skyper og vi møtes fysisk av og til. 

Ingrid: Å utnytte teknologien er en ny erfaring for oss, og kanskje noe av det som har vært mest utfordrende ved å begynne å studere i voksen alder. I begynnelsen måtte vi få hjelp fra familiene våre til dette, men nå klarer vi det meste selv.

Mariann: Det er artig å lære mer om teknologi, som slett ikke var så vanskelig som jeg hadde trodd. En kan lære også om en er godt voksen. Noe vi også har lært masse av er å være i praksis. Etter det første året på utdanningen kan vi ha en praksisperiode i barnehagen der vi er ansatt, i de andre periodene må vi andre barnehager. Det har vært veldig lærerikt, alle som jobber i barnehage burde vært på hospitering. 

Ingrid: Det gir meg så mye å se at barna opplever mestring. Å kunne hjelpe og støtte dem opp, løfte dem frem slik at de blir de beste av seg selv. Jeg føler jeg er viktig for barna. Barnehagen gjør en kjempeviktig jobb for barna. Av og til spør folk jeg treffer om hvordan jeg orker å jobbe i barnehage, de sier det er mye bråk og skrik og sånn. Da sier jeg de må komme og være her selv, og få oppleve hva vi virkelig gjør. 

Mariann: Jeg er veldig stolt av å jobbe i barnehagen, jeg mener vi gjør noe godt for barna. Jeg er veldig opptatt av å se enkeltbarnet, det å være der for hvert enkelt barn. Vi blir veldig knyttet til barna i barnehagen. Det er en viktig jobb å være der for barna, samtidig gir det meg veldig mye tilbake.