På mastergradsutdanningen får jeg god tid til å fordype meg i det jeg er mest interessert i
Elisabeth Grindheim Svestad
Elisabethsitteweb

Elisabeth Grindheim Svestad

24 år, fra Hamar
1. år Master i spesialpedagogikk med vekt på de yngste barna

Etter videregående jobbet jeg som vikar i barnehage og jeg var au-pair i London. I løpet av denne tiden fant jeg ut at det var barnehagelærer jeg ville bli. Jeg hadde lyst til å oppleve en annen by og hadde hørt at DMMH var en veldig bra høgskole, derfor søkte jeg meg hit. Jeg gikk på linja musikk, drama, kunst og håndverk, det var også en av grunnene til at jeg valgte nettopp DMMH.

Fra bachelorgraden gikk jeg rett på masterutdanningen. Høgskolen tilbyr flere mastergrader, blant annet en master i barnekultur og kunstpedagogikk men jeg valgte likevel spesialpedagogikk til tross for at jeg gikk på den kunstfaglige linja.

Helt fra 1. klasse har jeg sagt at jeg vil bli spesialpedagog.  Vi hadde noen små forelesninger i spesialpedagogikk i 2. klasse og da ble det enda mer aktuelt for meg. Her får jeg god tid til å fordype meg i det jeg er mest interessert. Det jobbet en veldig flink spesialpedagog i barnehagen der jeg var vikar, det var veldig inspirerende å se hvordan hun arbeidet. Hun var der hele tiden og det var lett å se nytteverdien i arbeidet, hvilken innvirkning hun hadde på barnegruppa som var der. 
Alle masterutdanningene på DMMH er samlingsbaserte. Klassen min samler folk fra hele landet, med et flertall fra Trøndelag. Om lag halvparten er nyutdannede, mens det varierer stort hvor lenge de andre har jobbet. Det er satt av plasser både til de som kommer rett fra bachelorgraden og til de med mer erfaring.

Det er også mange her som ikke har tatt bachelorgraden på DMMH. Noen pendler og er her bare i samlingsukene, men vi har en Facebookgruppe og klassemiljøet er veldig godt. Dette er jo folk som har valgt samme vei som deg, så det blir til at vi er mye sammen på fritiden også. Det er lett å bli kjent både med lærere og studenter. Det er ikke bare en person i klassen du kan spørre om det er noe du lurer på, du kan spørre alle. 


Noen av medstudentene mine har deltidsjobb i barnehage eller andre steder. Selv om studiet er samlingsbasert så er det lagt opp til at man skal jobbe individuelt mellom samlingene, så det kan være ganske hektisk. Andre tar mastergraden over lengre tid, da er det lettere å jobbe ved siden av. Hittil har jeg hatt 1 måned praksis i en grunnskole og ressurssenter. Det var uvant å jobbe med barn på 12-15 år, men det handlet om det samme. Kognitivt var de på samme nivå som barnehagebarn, og det er viktig for min egen læring å se hva som venter de minste barna når de vokser til.

Snart drar jeg på 3 ukers praksis i Tanzania. Det blir spennende å se hvordan de arbeider med spesialpedagogikk der de ikke har tilgang til alle de samme hjelpemidlene som oss. Etterpå blir jeg igjen 2 uker på en skole der de har spesialisert seg på synssvake barn. Jeg har aldri vært i Afrika og gleder meg veldig. 

Jeg har ikke bestemt meg hva jeg skal skrive masteroppgave om enda. Men lærerne er veldig oppmuntrende. De kommer med forslag til ting det er forsket lite på og som vi kan involvere oss i. Vi har veldig gode forelesere som virkelig kan faget sitt.